Hvameræsjæl? En webbyråkundes beklagelser.

(Dette latterlig lange manuset ble ikke skrevet for lesning. Ikke denne gangen heller. Det ble skrevet til Webdagene 2011, der jeg skulle duellere med konsulenten Jostein Magnussen (@josmag) fra Netlife Research under tittelen «Kunde vs. konsulent». Det publiseres her utelukkende for de få spesielt interesserte som gikk glipp av fremføringen og gjerne ville lese det. Du er herved advart.)

I serien ting det ikke er så smart å være, noterer vi en foreløpig førsteplass til  “tøff i trynet på Twitter”. Ved opptil flere anledninger har undertegnede uten underliggende dokumentasjon men med svært spissformulerte, vel, formuleringer, arrestert webkonsulentbyråansatte når disse har våget å kritisere websider og deres redaktører, og da særlig STATLIGE websider og deres statsansatte redaktører. Dette har selvsagt ikke hatt noe å gjøre med at undertegnede arbeider med websider, og da særlig STATLIGE websider. Eller kanskje litt, men bare fordi dette har gitt inngående kjennskap til feltet. Det det har hatt vesentlig mer å gjøre med, er at undertegnede etterhvert har hørt FOR mange eplekjekke konsulenter si FOR mange eplekjekke ting om hvordan store nettsteder enkelt og greit kan bli veldig små og oversiktlige, og at alt webredaktører gjør er crap, selvsagt utenom det de webredaktørene som overlater hele siten sin til selvsamme konsulenter gjør, de lager nemlig ALDRI crap, bare se på Altinns grenseløst populære MinID, den forrige versjonen, som i alle fall hardnakkede rykter skal ha det til at et herværende konsulentselskap har vært litt borti. DER snakker vi flaggskip. Uten at noen flagger, selvfølgelig. Så på et tidspunkt ble det plutselig nok, og jeg slang med min akk så overdimensjonerte underleppe, og invitasjonen, eller egentlig utfordringen, nærmest i spaghettiwesternbetydningen av ordet, kom, og det er en naturlov at ALLE dårlige ideer høres gode ut når det bare er lenge nok til de skal settes ut i livet, så jeg syntes selvsagt det var en aldeles STRÅLENDE idé. At jeg skulle komme hit, altså, og fortelle konsulentene hvor skapet skal stå. Først nylig kom jeg på at jeg ikke vet hvor skapet skal stå i mitt eget hus engang. Jeg blir i alle fall sjelden spurt til råds om plassering av skap spesielt eller møbler generelt.

Men her er jeg, og sånn er det blitt, i verdens rikeste land i 2011, at mens halvparten av dere nå tvitrer, sjekker epost, oppdaterer face og spiller mobilscrabble (som jeg kaller det fordi jeg ikke er helt sikker på hvordan man uttaler wordfjud? wordfåid? wordfæud?), altså det spillet vi sløser bort tid på når vi ikke tvitrer, så sitter den andre halvparten og lurer på hvor det er blitt av foilene mine. Vel, i serien av dårlige ideer, så tenkte jeg at når jeg skal verbalduellere mot Norges flinkeste webretoriker, som dessuten er et råskinn i powerpoint, så er det sikkert innmari lurt å stille med … ark. Ark med tekst. For DET er sånt som gjør inntrykk på webdagene, vøtt, der de aller fleste prøver alt de kan å late som papir ikke fins lenger i det hele tatt siden internett er så innmari kommet for å bli. Så her, som et gufs fra forrige årtusen, står jeg med en bunke med ark, rett etter lunsj dagen etter fest, og skal si noe om hva som feiler konsulentbransjen. Vi tar en liten pause slik at folk får anledning til å forlate salen. Vi kan også eventuelt ta ett minutts stillhet til minne om energien deres som nettopp forlot dere så altfor tidlig og så altfor brått.

Vel, det ser ut til at de fleste allerede er blitt for apatiske til å gjøre noe annet enn å bli sittende. Da er det bra om dere dupper av litt nå, tror jeg. For nå kommer nemlig sannheten om den virkelige virkeligheten.

Sannheten er at virkeligheten, den virkelige virkeligheten, den du og jeg og mange andre, men ikke konsulentene, særlig ikke de her, lever i, den er ganske traurig. Den er grå og trist og rent webfaglig nokså tung og komplisert i tillegg. De av dere som ikke har vett til å disponere fritiden med omhu, har kanskje hørt eller lest ting jeg har sagt om dette før. Om hvor uendelig stusslig det kan være å være webredaktør, for helt tilfeldig eksempel. For webredaktører, og la meg her skyte inn at det har jeg vært, men jeg har sluttet til fordel for noe mindre glamorøst men med mindre innflytelse, nå er jeg webrådgiver og rapporterer, i beskjeden grad, til en webredaktør, webredaktører har altså en av de vanskeligste og mest utakknemlige jobbene som er å oppdrive, i det minste innenfor kommunikasjonsfaget med tilliggende herligheter. Ikke bare plasseres de rutinemessig så lavt i organisasjonen som overhodet mulig, ikke bare sliter de dag og natt med å holde orden på store mengder med viktig informasjon – JO, sier jeg: VIKTIG informasjon, for NOEN, vi skal komme tilbake til dette, alle kvikkaskonsulentene kan spare snøftingen til senere – ikke bare skal de selge inn et egentlig ganske komplekst budskap til en virksomhet som har sin kjerneproduksjon innenfor helt andre fag og ikke engang kjenner sin egen, i mange tilfeller nesten grenseløse webmessige inkompetanse, ikke bare skal de slite med ledelser som FØLER ting om forsider, knapper og farger, og ikke bare skal de forsøke å få IT til å forstå marked, marked til å forstå salg, salg til å forstå IT, alle til å forstå ledelsen, og ledelsen til å FORSTÅ. Ikke bare alt dette, men i tillegg, og hadde jeg nå vært en av det tidlige nittitallets gateselgere av knivsett og geniale kjøkkeninnretninger, hadde jeg nå sagt IKKE NOK MED DET, i tillegg får du også med et DIGERT sett med konsulenter som VET hvordan de skal komme seg i avisen med HELT urimelig kritikk og som GJØR det. Og som etterpå tar noen raske tusenlapper for at du skal få komme på konferanse med dem og få enda mer kjeft.

Er jeg bitter? Så klart jeg er bitter, men er jeg bitter på grunn av dette? Nei. Jeg har ikke jobbet hverken med politi.no eller nav.no, for å nevne to helt utilfeldige eksempler. Men det har noen gjort. Og JA, det kostet selvfølgelig kjempemye penger, og JA, det er langt igjen til disse nettstedene er perfekte, og JA, det er bra at vi debatterer disse tingene, men alvorlig talt. Kan noen vise meg et nettsted av den størrelsen som er i mål, som er blitt perfekt? Og da særlig som er blitt perfekt takket være konsulenter?

Der kom den snøftingen igjen. Størrelsen, selvfølgelig. Noen, og da snakker jeg om noen HER, har nemlig blitt veldig opptatt av dette med størrelsen. De er sikker på at liten er den beste størrelsen. Minst er best, sier de. Kutt og slett. Fjern innhold. Fjern linker. Fjern menyer. Mindre, mindre, mindre. Kilde: En artig ire med underlige slips. Oftest gule. Og han igjen har det fra et prosjekt der han hjalp Microsoft med å gjøre microsoft.com til et mye mindre nettsted. Har noen vært på microsoft.com? Altså, gratulerer til Gerry McGovern og alt, men det er jo ikke som om vi snakker om noe som er blitt til et BITTELITE nettsted, akkurat? Og IKKE NOK MED DET. Dere som har vært på microsoft.com – har dere lagt merke til den nokså store linken oppe til høyre? Der det står: All Microsoft sites? Jepp. All. Slankere nettsted? Ja. Slankt? Nei.

Altså, all respekt for Gerry McG, han fikk slettet eller i alle fall identifisert 3 millioner sider som aldri var blitt besøkt av andre enn dem som hadde lagd dem, men hva så? Det er KLART Microsoft hadde masse unødvendige greier. Unødvendige ekstrafeatures er det som får dem opp om morran i Seattle. Dere har sett Word, ikke sant. Menyene der? Software fra Microsoft er som moderne fasttelefonapparater. Det er fullstappet av avansert funksjonalitet som ingen orker å finne ut hvordan skal brukes.

Men finnes det ikke flere eksempler? Joda. Vi har Innovasjon Norge. Jeg har stor respekt for arbeidet som ligger bak slankingen av Innovasjon Norges nettsted. Det var helt sikkert nødvendig, og resultatet er helt sikkert blitt bedre for brukerne, og etterhvert har også linken “Finner du ikke det du leter etter – gå til vårt gamle nettsted” blitt fjernet fra forsiden, så nå tror til og med ledelsen der på sin egen idé. For de av dere som er ukjente med historien, så er Innovasjon Norge hyppig, for ikke å si bestandig, brukt som eksempel på hvor viktig det er med oppgaveorienterte nettsider, hvor man prioriterer vekk alt som ikke er aller viktigst, og ikke minst: Hvor man sletter innhold. Det var et kjempeflinkt konsulentselskap jeg vet om som var med på denne jobben. Og all ære til dem for alt, unntatt at de tror eksemplet er enkelt overførbart. Innovasjon Norge har ETT eneste viktig brukerscenario, brukerne lurer på én eneste ting “Kan jeg få penger?” Da kan man jo slette de sidene som ikke svarer på det, eller hva? Joda, og det er fornuftig og bra. Og det var sikkert en vond og vanskelig prosess som man likevel lyktes med takket være strålende flinke konsulenter og knalltøffe webfolk internt i organisasjonen. Som sagt, ære være dem alle sammen. Dette er en inspirerende historie, ikke sant? Du blir litt motivert til å prøve noe lignende? Det er bra.

Men i den litt forenklede versjonen av virkeligheten konsulentene lever i, der nøyer man seg ikke med litt inspirasjon. Neida, vi vil, eller DE, altså, vil at du skal vite at hvis du er webredaktør og IKKE klarer å gjøre det samme som Innovasjon Norge såvidt greide med masse konsulenthjelp fra de flinkeste i bransjen OG et nettsted der hvem som helst kan definere det ene, eneste viktige brukerscenariet, da er du helt dust og burde slutte. I alle fall burde du slutte å kalle deg redaktør. Du burde kalle deg sekretær. Og det er ikke en hedersbetegnelse, må du tro. I konsulentlingo, altså.

Tenk deg at du er webredaktør for NAV, da. Du klarer å koke ned det hele til ett enkelt brukerscenario, ikke sant? Ikke? Da er du dust. Og feig. Bare så du vet det.

Jeg har stor sans for tankegodset som ligger til grunn for ideen “slett innhold for å få et bedre nettsted”, misforstå meg ikke. Det er retorikken jeg synes ikke henger på greip. Og forsåvidt pedagogikken. Vi har TO eksempler, hvorav ingen er naturlige å sammenligne seg med. Eller forresten, vi har tre. Vi har Telenor også. Der har man gjort en kjempejobb, det skal man ha. Men da må det også nevnes at man har holdt på med den kjempejobben siden lenge før folk som har lagt siste hånd på verket kom inn i bildet, for eksempel har folk her i salen, ja folk som i dette øyeblikk befinner seg på denne talerstol gjort et helt usedvanlig godt forarbeid for konsulentene som senere skummet fløten. Men som sagt, Telenor, kjempebra. Microsoft, kjempebra. Innovasjon Norge, kjempebra. Men gjør greia deres på nettsidene til en stor kommune, eller et stort statlig direktorat, så skal jeg la meg imponere og overbevise nok til at jeg slutter å gnage om den virkelige virkeligheten.

Legg merke til at jeg IKKE ber dere om forskning som underbygger det dere sier. Det har jeg sluttet med for lenge siden. For dette er ironien i det hele: Konsulentbyråer som holder seg med ordet “forskning” i navnet sitt, om enn på et annet språk, de driver sikkert med forskning, eller hva? Joda, de gjør det. Og de har gullfine metodeverktøy de bruker når de tester og analyserer websider for oss, vitenskapelig og bra alt sammen. Men når de argumenterer og debatterer og foredrar, hva er det de serverer oss?

Anekdotiske bevis. Anrettet på en seng av føleri følera, servert med gratinerte sarkasmer. Og en stor slurk bitter satire til å skylle ned med.

Hva er det jeg sier? Dette er alvorlige påstander, er det ikke? Neida, her er det ingenting som er så innmari alvorlig. Men påstander er det. Og sanne er de. Har jeg bevis? Trenger man dêt, nå? Jeg har vage og mindre vage minner, og det holder i massevis. For eksempel har jeg hørt en av mine absolutte favorittkonsulenter, og det sier jeg helt uten ironi, han ER virkelig det, jeg har hørt ham skjelle ut Oslo kommune for ikke å være på Facebook med info for vordende mødre som lurer på hvilke rettigheter de har. Basert på forskning? Langtifra. Basert på personlig erfaring, eller egentlig, INNBILT personlig erfaring. Jeg kjenner nemlig også den ved tilfellet vordende moren, og vet at hun er utmerket godt i stand til såvel å google som å besøke hjemmesider. Hadde Oslo kommune på det tidspunkt optimale websider? Slett ikke. Burde de vært på Facebook? Det kan godt være. Men personlige erfaringer, synsing og gjettverk blir ikke mer gyldig selv om man ELLERS bedriver forsvarlig metodikk. Med mindre det er jeg som presenterer dem, selvfølgelig. En ferskere erfaring: Jeg har hørt en ANNEN konsulent fra samme selskap, en jeg også liker kjempegodt og synes er veldig flink, fortelle meg og kollegene mine at INGEN noen gang bruker søkeordet “trafikkstasjon”. Han understreket INGEN. Det riktige tallet er to og et halvt tusen mennesker siste måned. For all del, alle kan ta feil, særlig når de gjetter. Det er det AT dere gjetter som er problemet. Særlig når dere skal fortelle oss hvorfor alt er galt med nettsidene vi har ansvaret for, og hvorfor vi er noen feige sekretærer.

For dere HAR sikkert forskning og dokumenterte analyser og eyetrackingrapporter og all verdens som understøtter det dere sier, og det er det vi trenger. Ikke lettvint gjettverk og føleri. På militært: Gi oss ekte ammunisjon, ikke knallskudd og rødfis. Og mens vi snakker om skyting. Hvem ER det dere skyter på, egentlig? Har NAV for store og uoversiktlige nettsider? Sikkert. Som alle vet er jo NAV en liten og smidig organisasjon. Vis meg et tnettsted som IKKE på noen måte speiler organisasjonen det representerer, så skal jeg gå med på at nav.no med enkle grep kunne ha blitt å, så mye bedre. Det er bra med debatt, og det er bra med kritikk. Det er mindre bra at man angriper de tingene som ikke kan gjøres så innmari mye med, på webredaktørnivå. Fokus, konsulenter, fokus. Og dere. Sett dere nå inn i hvordan offentlig sektor fungerer, hva?

Åjada, det ER så mye tungvint byråkrati og kommuner og direktorater og departementer og tilsyn er så firkanta og vriene og tungrodde og treige, atte. Lange beslutningsprosesser, kjipe regler, vanskelige anbudsregler. Stakkars dere. Vet dere hva? LEV MED DET. Det gjør vi. Hver eneste dag. Vi klarer til og med å få GJORT ting, vi, inni disse håpløse vanskelige fæle tunge systemene. For det er ikke SÅ fordømt vanskelig. Jeg skal gi dere noen gratis tips til hvordan vinne og få gode avtaler med offentlig sektor. Først, når dere vil selge oss noe. Vi er offentlig sektor, vi må ha konkurranser. Det skal dere være glade for.

Så kom gjerne og presentér dere, men vit at vi ikke kan kjøpe noe over bordet, og følg tre regler hvis dere vil at vi skal sette i gang en konkurranse.

Tre veldig enkle regler som jeg har opplevd så altfor ofte at byråselgere ikke klarer å følge:

1. Les Om oss på websiden vår før dere kommer. Da får dere vite at Norad ikke er en frivillig organisasjon som samler inn penger til bistand, eller at Statens vegvesen ikke selv, rent fysisk, bygger veier. Så slipper dere å servere pinlige eksempler på hvordan vi kan løse ikkeeksisterende behov på web.

2. Stryk ut den setningen fra første foil i firmapresentasjonen deres, den som sier at dere er markedsledende. Det kan ikke være riktig at dere er markedsledende ALLE SAMMEN.

3. Ha med en tekniker, eller en ekspert, eller en eller annen som kan mer enn å vise powerpoint og si at han skal sjekke opp alt vi lurer på.

Ok? Kjempefint.

Så, seks råd om kontrakter:

1. Les anbudsdokumentene. Les dem ordentlig. Alt viktig står der.

2. Svar på det vi spør om.

3. Svar på den måten vi sier. Hvis vi sier at prisene skal oppgis samlet på ett ark, så skal vi ikke ha fem priser på fem ark og regne det ut selv. Hvis vi sier at dere skal beskrive et konkret forslag til prosess, med tidsplan og milepæler, så skal vi ikke bare ha et overdesignet metodehjul med noen buzzord som sier hva prosjektfasene skal HETE.

4. Ikke oppgi for lave priser. Vi har handlet før. Vi vet hva konsulenter koster. Vi kjenner igjen et narreestimat når vi ser det.

5. Når vi sier at dere skal levere noen relevante referansecaser, så mener vi at dere skal levere referansecaser som er RELEVANTE for OSS. DiplomIS er ikke relevant for NAV. Kirkens Nødhjelp er ikke relevant for Statens vegvesen. Ta kontakt med meg for ti tusen andre eksempler, hvorav de fleste høyst reelle.

Og endelig, 6, når vi velger dere fordi dere gjør alt dette riktig – LES kontrakten og kravspekken. Ordentlig, og sakte.

Videre, når det gjelder kontrakten, et personlig ønske fra meg: Still krav. Si nei. Si at “vi tilbyr oss å ta dette oppdraget forutsatt at det løses slik vi blir enige om, og ikke ender ut i en verdiløs mellomløsning som hverken er fugl eller fisk.” Jobb gjerne litt med den formuleringen, altså, men still krav. Det er nemlig slik at det blir veldig mye lettere for oss å få ting igjennom i egen organisasjon når vi kan peke på at dette er kontraktfestet. I offentlig sektor er vi veldig redde for jurister, nemlig. Det er derfor vi har de innkjøpsreglene vi har.

Ett tips til. Kanskje det siste tipset. Sjekk hvem kundene er. Sørg for å matche kompetansen deres. I dette rommet sitter mange høyst kompetente webhoder. Vi har i svært liten grad bruk for konsulenter som informerer oss om at det er viktig med triggerord, bulletpoints og gode mellomoverskrifter. Vi vet hva en brukertest er. Osv. Så med mindre vi eksplisitt har sagt at alt vi trenger er at en som heter ekspert har satt navnet sitt på noe vi selv har strevd med å få gjennomslag for, så send oss konsulenter som kan mer enn oss, som kan lære oss noe, og ikke minst: som tør. Som ikke sitter i møter med sjefene våre og jatter med. Dere skal ikke jatte, dere skal være tøffe i trynet. Det er DA dere skal være tøffe i trynet.

Det får greie seg med tips, jeg vet at mange av dere ikke vil høre dem. Jeg tok dem med mest for at webredaktørene her skulle få sjansen til å humre gjenkjennende.

Det er snart på tide å runde av, men det er en viktig ting vi har glemt å snakke om. Vi har glemt å snakke om menyer. Det er nemlig noen som sitter her i salen som synes at vi godt kan klare oss uten menyer. Eller tradisjonelle menyer, da. Eller tradisjonelle menyer på en tradisjonell og trist måte, i det minste. Dette synspunktet endres nemlig litt hver gang vi kommer med motargumenter.

Vet dere hva tidligere nevnte flaggskipseksempler på gode, fettreduserte nettsteder har til felles? Menyene er borte. Meeeen … ikke HELT. De er ikke borte som i “borte vekk”, de er borte som i “borte…TITTEI”. På Innovasjonnorge.no, for eksempel, har man benyttet et artig lite triks som vi gamle webringrever kaller for “scroll”. Se DER, ja, der nede VAR jo menyen. Den hadde bare gjemt seg litt. På Telenor.no, samme greia. På Microsoft.com har de valgt en annen, sannsynligvis irskinspirert, variant, der må man trykke på et av menypunktene som ikke er menypunkter for å få frem menyen. Men meny, det har de der også, altså. Og finner du ikke det du leter etter, kan du alltids klikke All Microsoft sites. Én av dem har sikkert en fin meny du kan bruke.

Omtrent nå er det antagelig på tide å si “det er ikke meningen å harselere”. Dette er like oppriktig ment som setningene “Dette er ikke kritikk, men..” eller “Ikke for å klage, men…” Det er ALLTID kritikk, det er alltid for å klage. Og det er selvsagt for å harselere. Men ikke for mye. For jeg er enig i mange av de gode poengene. Jeg VIL ha slankere nettsteder, færre menyer, bedre innhold. Men selv jeg er for intelligent til å la meg lure av anekdotiske bevis, hemningsløst føleri og hul retorikk. Kom med substans, med fakta, med forskning, med overførbare eksempler, og ikke minst: Kom med historiene om hva som gikk galt. Hva dere ikke fikk til. Vi er nemlig oppriktig interessert i å unngå de feilene som unngås kan. Selv om det ikke alltid ser sånn ut.

Jeg representerer et kjempestort nettsted. Det kan sikkert med fordel gjøres mindre, enklere og bedre. Men jeg skal si dere noe – vi VET at det er mange som klarer å bruke det, vi. Som finner frem til den infoen de leter etter, og JA, de leter etter sære, smale ting enda ingen konsulenter føler at noen vil lete etter akkurat den infoen. I forrige måned leste 112 mennesker seg opp på håndbok 53s kloke ord om Vegnormaler, og da særlig kapittelet som omhandler Tofeltsveger. Siden vi allerede vet at enkelte konsulenter synes at cirka 2500 er absolutt ingen, kan vi jo si at dette er helt ubetydelig. Men JEG synes det er en god idé at de som skal bygge veiene våre har tilgang til de håndbøkene de trenger. På internett. Og at de 900 som er interesserte i å lese om vegprosjektet E39 Kvivsvegen får sitt. Og så videre. Klart de klarer seg uten, på samme måte som vi strengt tatt faktisk kan klare oss uten det aller meste av det vi har. Internett, for eksempel.

Men de vil ha denne informasjonen, og vi har den. Så lenge vi velger å gi den til dem, blir nettstedet stort. I alle fall større enn det enkelte mener det bør være. Men vi kan jo selvsagt løse det slik de har gjort det selv.

Netlife Research, vet dere, de er ikke de som ikke lever det de lærer. Brukerscenario nummer en på netliferesearch.com er tydeligvis å finne kontaktinfo. Nummer to er å dekode ikoner, det er brukerne åpenbart veldig glade i, siden de har plassert artige, uforståelige ikoner på forsiden sin. Men så, vet dere, så har de en kalender. Bad Usability Calendar. Og den, vel, den har en egen site. Det er best slik, så blir ikke byråsiten så stor. Også har de blogg, da. Iallenkelhet. En av mine absolutte favorittfagblogger. Men de kan jo ikke rote til byråsiten med en blogg, eller hva? Neida. Så den er OGSÅ på en egen site. Det er jo ikke sikkert dere vet dette bare fordi dere sitter her, for dere har jo bare meldt dere på Webdagene. Og DE har jo selvfølgelig et helt eget nettsted. Dere ser hva de gjør her, ikke sant? Dette selskapet har 34 ansatte og fire nettsteder for å dekke sitt eget og brukernes informasjonsbehov. Regner vi litt tabloidjournalistisk, og det gjør vi jammenmeg når vi er helt på slutten av et dritlangt kåseri, betyr dette at vi i Vegvesenet kan lage 647 nettsteder. Og hvis vi følger konsulentenes eksempel og GJØR dette, da lover jeg her og nå og uten engang å være webredaktør, bare en skarve webrådgiver, at disse sidene skal være kjempeslanke og fine og ha veldig lite innhold. Og en av dem, eller søren heller, 34 av dem, en for hver Netlife researcher, skal være HELT uten menyer.

Nå skal jeg slutte. Jeg skal slutte med en disclaimer. Meningen med dette har ikke vært å slakte et av de beste, kanskje det beste, webbyrået jeg vet om. Jeg har i flere jobber hatt stor glede av Netlife og andre webbyråers tjenester. Og nettopp derfor vil jeg at de skal skjerpe seg. For Norge, både offentlig og privat sektor, har bruk for knallgode webbyråer som våger å være kritiske, som klarer å se fremover, som kan peke ut retningen for oss grå, statlige semibyråkrater når vi går oss vill i våre egne, mastodontiske nettsteder. Og skal dere komme i den posisjonen, må dere oppføre dere som folk og gjøre dere fortjent til å bli heltene våre. Det var i grunnen alt jeg hadde å si. Takk.

  1. #1 by Svein Ølnes (@sveinol) on 16/09/2011 - 14:53

    Dette var berre strålande! Bra at nokon torer å pirka i vedtekne sanningar som «slanking» og «kuttisme», i alle fall nyansera biletet. Eg meiner netter har plass til det meste – til meir til betre! Utfordringa er å ikkje la den smale informasjonen stå i vegen for den breie – altså prioritering.

    • #2 by EivindL on 16/09/2011 - 22:17

      Tusen takk for gode ord!

  2. #3 by linda halvorsen on 16/09/2011 - 15:15

    Hei Eivind!
    Dette var gøy! Er veldig lei for at jeg ikke har fått sett og hørt dette live. Virker som en knakende tøff duell – selv etter bare den ene duellantens innlegg å dømme!

    • #4 by EivindL on 16/09/2011 - 22:15

      Takk for det. Det var en bra duell – Jostein Magnussen er en av de beste foredragsholderne jeg vet om, og han innfridde til de grader.

  3. #5 by Hans Petter Fosseng on 16/09/2011 - 15:47

    Som statlig ansatt nettredaktør med latterlig mye innhold å holde styr på, er også jeg lei meg for ikke å ha opplevd duellen live. Hva er det egentlig med meg og det med å kjenne sin besøkelsestid når @EivindL holder sine sagnomsuste kåserier..? Uansett, for å sitere sjefen, som hadde sendt seg selv til Webdagene i år: «Dette var noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge». Og dét kommer altså fra en direktør i Staten™.

    For øvrig føler (!) jeg at det også blåser en webkonsulentvind for webstrategi/innholdsstrategi nå for tida, ikke bare innholdskutting og menydissing. Har du ikke innholdsstrategi á la Kristina Halvorson, sier du? Nettstedet ditt er dømt til å feile.

    • #6 by EivindL on 16/09/2011 - 22:14

      Tusen takk, Hans Petter. Du får begynne å planlegge litt bedre🙂

  4. #7 by Jøran on 16/09/2011 - 16:33

    Gode saker! Mat for refleksjon for hele konsulentbransjen.

    PS: Likeboksen din dukker ikke opp skikkelig i Firefox 6. Hvis ikke skulle du i aller høyeste grad fått en like!

    • #8 by EivindL on 16/09/2011 - 22:13

      Tusen takk, hyggelig å høre. Vedr. likeknapp – jeg bruker bare et sånn customtema i WP, aner ikke hvordan jeg skal fikse. Får spørre en voksen.

  5. #9 by Asbjørn Floden on 16/09/2011 - 17:02

    Selv om jeg tilhører de utskjelte webkonsultentene, er det lenge siden jeg har lest en så morsom tekst på web. Kanskje aldri, når jeg tenker meg om. Og det er ikke fordi kåseriet sikter på konkurrenten, men fordi det er skrevet i en underholdende, kritisk og konstruktiv tone. Skulle ønske jeg fikk det med meg «live», men jeg får nøye meg med opptaket.

    Til Hans Petter: At vi webkonsulenter selger innholdsstrategier for harde livet skyldes kanskje at vi (også) ser at innhold er, vel, «king» for ethvert nettsted. Og som konsulenter er vi kanskje selvsikre nok til å tro at vi er de rette til å gjøre jobben – selv om vi vet at den egentlig bør gjøres hos og av alle dere som skal lage og vedlikeholde dette innholdet. Om det skyldes at vi har for stor tro på oss selv eller rett og slett har lett for å være litt i overkant ivrige er usikkert, og sikkert høyst individuelt. Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at vi, eller i alle fall jeg, vil bidra til at brukerne, altså de som trenger innholdet, finner det de er ute etter, og at det holder så høy kvalitet at de også kan bruke det.

    • #10 by EivindL on 16/09/2011 - 22:13

      Wow. Tusen takk for sterke, varmende ord. Jeg lar Hans Petter og deg debattere uten meg, jeg tror jeg har sagt mitt🙂

    • #11 by Hans Petter Fosseng on 19/09/2011 - 12:08

      @Asbjørn: Skjønner godt at web-/innholdsstrategi er i vinden for tida, noe som forsåvidt er helt i tråd med en generelt økende profesjonalisering innen webkommunikasjon. Og behovet for strategier støtter jeg selvsagt fullt ut, for vi webredaktører og nettstedseiere må være bevisste på hva slags innhold vi skal ha, hvilke brukerbehov nettstedet skal oppfylle, hvordan innholdet skal holdes oppdatert og revideres, etc. For at det skal fungere, må kunden eie strategien selv, men kunnskapsbaserte råd fra eksterne konsulenter er definitivt ofte nyttig i slike prosesser.

      Når det gjelder konsulentene der ute, har jeg fått servert ett og annet snodig ikke-relevant case i innsalgsmøter og slikt. Men generelt har jeg et relativt godt inntrykk av de norske webbyråene og konsulentene jeg kjenner til – f.eks. «noen» som er nevnt i kåseriet og tråden her;)

  6. #12 by jon kaurel on 16/09/2011 - 17:58

    Ubetalelig!

  7. #14 by beining (@beining) on 16/09/2011 - 18:12

    Fantastisk morsom lesing! Og lærerikt.

    ps.
    Gerry McGovern slanket vel meg bekjent kun office.com De andre produktsidene/segmentsidene var det andre avdelinger som hadde ansvaret for i Microsoft. Ikke bare staten som har mange avdelinger eller over 100.000 ansatte med meninger..🙂

    • #15 by EivindL on 16/09/2011 - 22:11

      Tusen takk! Søren så vanskelig det er å faktasjekke dette, altså. Takk for presisering.

  8. #16 by Lise Kjølstad on 16/09/2011 - 22:04

    Artig!🙂

    • #17 by EivindL on 16/09/2011 - 22:11

      Takk, hyggelig at du likte det.

  9. #18 by benteh on 16/09/2011 - 23:36

    Nais! Tiltredes!
    Jeg kunne også ønske meg noe mindre konsulentvekt på prosess og metode og litt mer på produkt. Særlig når produktet ikke er å selge tannbørster, men kanskje kompleks data, forskning og infodata som krever at man må tilegne seg kunnskap og forståelse for komplekse relasjoner. Alt kan ikke prates bort i agile eller ikke.

    • #19 by EivindL on 18/09/2011 - 00:14

      Takk for hyggelig tilbakemelding. Helt generelt er jeg enig med deg hva konsulentvekt angår. Når det gjelder Netlife Research og de andre rene webbyråene jeg har jobbet med, så er min erfaring at de fleste er svært pragmatiske og fokusert på sluttresultat.

  10. #20 by Are Sundnes on 17/09/2011 - 11:14

    Veldig bra!🙂

  11. #22 by Håvard Tørring on 17/09/2011 - 13:46

    He, he,…
    Lurte bare på om det er en bevisst del av denne strategien at det skal bli vanskeligere og vanskeligere å få kontakt med selskapene som står bak. Ta feks netcom. Går jeg inn på «kontakt» der, er det eneste jeg finner et telefonnummer og en masse linjer til problemer jeg ikke har. Det eneste jeg vil, er å sende dem en mail for å si at hvis de ikke får opp det verdens nettet straks, så må jeg finne meg en annen leverandør. Da hjelper det ikke med et telefonnummer,…

    • #23 by EivindL on 18/09/2011 - 00:15

      Det er nok bevisst. Epost er verdens dyreste kundehenvendelser.

  12. #24 by Stine A Skullerud on 17/09/2011 - 14:48

    Knall, Eivind🙂 Takk for sist forresten (lunsj med artig dissing av Netlife på Funkas tilgjengelighetsdager i St.hlm). Er nå offisiell blodfan.

    • #25 by EivindL on 18/09/2011 - 00:16

      Takk skal du ha!
      …men nå tror jeg du blander meg med en annen. Ikke har jeg vært på Funka-dager, ikke har jeg vært i Stockholm på mange år, og ikke har jeg dissa Netlife. Som jeg kan huske, da.

  13. #26 by Stine A Skullerud on 17/09/2011 - 15:29

    …bare ikke si noe til EirikHF😉

    • #27 by EivindL on 18/09/2011 - 00:17

      Du finner ham like nedenfor i tråden her🙂

      • #28 by Stine A Skullerud on 18/09/2011 - 12:02

        Jeg vet…(sorry Eirik🙂 ) Deg har jeg fra Webforum! Vet hvem jeg blander deg med også🙂 Han er webansvarlig for et stort, offentlig nettsted med informasjonsplikt. Og ligner tydeligvis på deg. Jeg nevner ingen navn. Denne gang.

      • #29 by EivindL on 18/09/2011 - 12:40

        Ble veldig nysgjerrig nå. Skal vi til Buskerud?

      • #30 by EivindL on 18/09/2011 - 12:47

        Nei, forresten. Han ligner ikke på meg. Hva med et direktorat med et visst beredskapsansvar?

  14. #31 by Vigleik Norheim (@vigleiknorheim) on 17/09/2011 - 17:49

    Har sjølv hatt ansvar for IA på stor statlig nettside med opplysningsplikt, dette var spot on. Takk!

    • #32 by EivindL on 18/09/2011 - 00:17

      Takk for det, hyggelig å høre.

  15. #33 by Eirik Hafver Rønjum on 17/09/2011 - 23:53

    Drittkåseri!😉

  16. #34 by Eirik Hafver Rønjum on 17/09/2011 - 23:55

    Meget pluss, ass. Siste ord dog ikke sagt.

    I’ll be back…

    • #35 by EivindL on 18/09/2011 - 00:19

      Takk for det. Hva trakk du for? Klart siste ord ikke er sagt. Jeg vil slett ikke at dere skal gi dere. Dere skal bare bli flinkere. For øvrig må både du, Jostein og eventuelt flere huske at dette ikke er et kåseri om Netlife Research, selv om jeg har tydd til noen lettvinte eksempler der dere er hovedpersoner. Det er mer ment som en generell byråkritikk.

      • #36 by Eirik Hafver Rønjum on 18/09/2011 - 01:28

        Ok, høyner til særdeles. Dritbra levert. Likevel ikke enig i alt. Faktisk uenig i mye. Men ikke i problemstillingen.

        Og du, vi er ikke såre, ass:) Flott med litt tyn.

        Natta nå. Sees i debattpanel før du rekker å si «trafikkstasjon»

  17. #37 by Ørjan Clausen (@orjanc) on 18/09/2011 - 15:43

    Herlig! Skulle gjerne sett dette live, og gleder meg til videoene kommer på web.

    Ha en fortsatt fin søndag, jeg går og forbereder meg for å svelge noen kameler på vei ned fra min høye hest!

    Ørjan

    • #38 by EivindL on 19/09/2011 - 12:02

      Takk for hyggelig tilbakemelding!

  18. #39 by Kåre Garnes (@kaaregarnes) on 19/09/2011 - 09:33

    Kanonbra, men det er kanskje også konsulentenes oppgave å provosere litt for å tvinge frem refleksjon over egne nettsted?

    Et viktig poeng er jo at offentlige nettsteder har andre oppgaver enn private. De styres av politikk og skal nå ut til de få med særbehov.

    Har forøvrig skrevet litt om dette før: http://www.iprospect.no/90-av-innholdet-ditt-er-ikke-overfloedig/

    • #40 by EivindL on 19/09/2011 - 12:04

      Takk for ros. Klart konsulentene skal provosere, det er bare bra. Det jeg er mer i tvil om, er om offentlig slakt av konkrete nettsteder er konstruktivt, eller om det bare gjør det enkelt å avvise et viktig budskap man burde ha tatt innover seg.

  19. #41 by Ulla Sommerfelt (@ullaps) on 19/09/2011 - 11:59

    Vel talt Eivind! Gøy å se at du er i sentrum for debatten, fortsett med det; du har mye å lære bort!

  20. #43 by Marius Vikene (@mariuv) on 20/09/2011 - 12:06

    Morsom og nyttig lesing, du har truffet en nerve her Eivind. Kåseriet har nå fått status som hjemmelekse hos alle her på huset…

    • #44 by EivindL on 20/09/2011 - 12:34

      Tusen takk, hyggelig å høre. Du får beklage til alle at jeg økte leksebyrden med såpass mange tegn – jeg forutså ikke denne konsekvensen🙂

  21. #45 by Helge Magnus Opsahl on 07/10/2011 - 15:19

    Endelig fikk jeg tid til å lese dette, Eivind. Utrolig gode poenger og godt formulert.

  1. - Konsulenter, skjerp dere — iAllenkelhet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: