Arkiver for oktober, 2011

Damer som handler på tvers

Du skjønner det allerede når du femhundre meter fra ditt lokale kjøpesenter havner bak en for eksempel mørkegrønn Yaris som ligger godt under fartsgrensen, bremser i svært god tid før avkjørselen, legger seg godt ut til høyre og stopper. Mens blinklyset blinker mot venstre. I motgående kjørefelt er det ganske store luker mellom bilene, men det er først etter lang tid, når mange gode muligheter har kommet og gått, at Yarisen gjør en stor, treg venstresving rett foran en lastebil som må bråbremse. Det er da du skjønner hvem du har kommet bak, og hvor hun skal handle, og hvem av dere som kommer til å komme først i kassekøen, og omtrent samtidig mister du egentlig litt troen på at dette kan bli en god lørdag.

Du ser henne igjen i parkeringshuset. Hun parkerer med fronten inn, for hun er ikke så glad i å rygge. Hun parkerer litt skrått. Du trenger ikke se på henne når hun går ut av bilen. Du vet at du kommer til å kjenne henne igjen inne i butikken. Det vil si, du kan ikke vite at det nøyaktig er akkurat henne, for hun er ikke alene, men det er ikke så farlig.

Du kommer inn i butikken, etter å ha gjort den obligatoriske «gå-fra-bilen-til-en-automat-og-stå-i-kø-og-få-en-lapp-med-tre-timers-gratis-parkering-og-gå-tilbake-til-bilen-og-legge-den-i-ruta-godt-synlig-og-gå-til-butikken-og-se-i-lommeboka-etter-en-tier-og-gå-tilbake-til-bilen-for-å-hente-en-sånn-teit-pollett-som-du-veit-at-kona-di-alltid-husker-å-ta-med-inn-når-det-er-hun-som-handler-og-gå-tilbake-til-butikken-og-putte-på-den-teite-polletten-for-å-vær-så-snill-få-lov-til-å-låne-en-handlevogn-sånn-at-du-slipper-å-putte-ubeskyttet-frukt-ned-i-en-sjukt-skitten-plastkurv»-øvelsen, og du ser at de er på plass. Hun, og hennes likesinnede. Damer Som Handler På Tvers. Og du vet at du burde bare dra hjem og legge deg. I alle butikkens små gater ser du en Viss Type Damer, med omfangsrike, gjerne festlige klær, hår i innbilt naturlige farger og litt nedovermunn, kritisk granskende varene som om de leter etter lureri. Du vet inni deg at hver og en av dem kommer til å spørre noen i butikken om hvorfor de ikke fører et Annet Merke på et eller annet produkt, et som de Hadde Før og som var mye bedre. En av dem kommer sikkert til å begrunne forespørselen med sine egne fordøyelsesproblemer, som er blitt merkbart verre etter at det Andre Merket forsvant fra hyllene. Og du sender selvsagt en vennlig tanke til butikkpersonalet som er nødt til å holde ut med dette. (Uten at du dermed tilgir dem at flaskebordet alltid blir fullt akkurat når det er du som panter, samme hvor få flasker du panter, eller at de spør «Pose?» etter at du har sagt «tre poser takk», eller at de lar båndet gå mye lenger enn nødvendig slik at alt skjørt, som man jo MÅ sende først fordi det må ligge øverst i handlevognen for ikke å gå istykker, går istykker allikevel, selvfølgelig.)

Du ser dem. Damene. Der de står. Hver eneste én med en arm i full strekk skrått bakover. I enden av armen en hånd med for mange ringer, og i hånden en handlevogn som står AKKURAT sånn plassert at enhver form for passasje er dønn umulig. Noen av dem, og dette skyldes antagelig et eldgammelt instinkt, dytter vognen lett frem og tilbake, slik man gjør med barnevogner når babyen skal sove og man ikke gidder å gå tur, for liksom å fortelle Omo Color og røkt kjøttpølse (mager, uten skinn) og Krystal Grønnsåpe og Synnøve Gulost (Lett) og alle de andre at de er trygge nå, de kan bare sove litt, de, små vennene.

Du vet godt at selv om du passerer én, så er det en til rundt svingen. Og enda en, og enda en. Og at denne handleturen kommer til å vare nesten evig.

Omsider tar det slutt. Du har ikke egentlig handlet alt du skal, for det sto Damer i veien på strategiske steder, men du bryr deg ikke lenger. Du vil bare hjem. Du kommer til kassa. Det er ikke kø. Du har tre meter igjen, og INN FRA VENSTRE kommer det en handlevogn, langsomt, men ubønnhørlig, og du må bråbremse for damen som kommer skrått baklengs gående mens hun ser etter et Blad. Du får lyst til å skrike til henne: «TA HVILKET SOM HELST, DET ER SÅNNE SOM DEG DE LAGER ALLE BLADER FOR OG DET ER INGEN FORSKJELL PÅ SE OG HØR OG HER OG NÅ! BARE TA ET, MENNESKE», men du gjør jo ikke det. Du bare venter, mens hjernen din begynner å småkoke. Hun finner et blad. Hun siger mot kassa. Foran deg. Hun skal ha tyggis, selvfølgelig, men ikke de merkene der. Hun skal helst ha et Annet Merke. Hun tar opp dette med kassepersonen. Den arme, svenske kassepersonen.

Til slutt er det over. Hun pakker varene sine. Du LØPER mot bilen. Du hiver inn varene, sprinter tilbake med handlevogna, får ut den teite poletten, løper tilbake til bilen, setter deg inn, kjører ut, er snart ved utgangen, og må bråbremse, for VED FØKKINGS SVART MAGI har Damen rukket å sige til bilen, lesse inn, sige skrått baklengs tilbake med handlevognen, sige til bilen, puste tungt, ta på seg beltet, lete etter nøkkelen, finne den, se i ryggespeilet og friske opp nedovermunnen med lebestift i en underlig farge, og nå kommer den grønne Yarisen ryggende litt sakte ut, men ikke saktere enn at du må bråbremse.

Når du endelig kommer deg hjem, bestemmer du deg for å aldri handle på lørdager mer. Heretter er det avspasering fra jobb for å handle mandag morgen som gjelder.

(Når mandagen kommer, skjønner du det allerede når du er femhundre meter fra ditt lokale kjøpesenter og havner bak en sølvgrå Hyundai Accent. Damen har en mor. Som var nesten helt sikker på at det skulle være noen småpenger et sted i bunnen av denne nesten bunnløse veska.)

Advertisements

18 kommentarer